Tekst : Finn W Fosen
Bilder: Kjell Olav Leirvåg

Frontmann, innpisker og vokalist Henning Stueland har vært i bandet siden starten, en start som ifølge han sjøl må være 20 år siden – minst, og som fant sted på Maritzo ( Husker du ?), på noe som var ment som en jam, men hvor musikerne i stedet satte seg ned og skrev alle sangene de kunne spille på en papirduk.

- Så gruppa fikk en spesiell fødsel?

- Mye show og styr i begynnelsen, det gikk nok på bekostning av det musikalske. Nå har vi nulltoleranse for inntak av diverse fluider, i alle fall så lenge vi spiller. Men vi har hele tida hatt det ”gysla gøy”.

- Musikktypen dere spiller?

- Mest blues og soul med litt klassisk rock innimellom, gjerne ZZ Top og en og annen ballade.

- Dere har spilt rundt i distriktet?

- En god del, ja. På Flytten i Haugesund, på Bømlo, Pir 13 i Kopervik, vi var til og med så langt nord som Strandebarm. Det var spesielt. I Strandebarm står blues og rock veldig sterkt og vi var annonsert som ”Vestlandets beste countrygruppe”. Hele 6 – seks - publikummere dukket opp, to fra Åkra, som forøvrig var foreldrene til saksofonisten, og fire til. Vi hadde en enkelt countrylåt på repertoaret, den ble til gjengjeld spilt mange ganger i løpet av kvelden. Vi måtte ta hensyn og ikke spille for høgt!
Ellers hadde vi mange jobber på Divi-loftet hvor også Frode Rønli - Froddien - fra Stavangerensemblet sang med oss. Vi brukte ham på 3-4 jobber.

- Hva kan publikum forvente av dere?

- Vi håper det låter bra og at vi spiller musikk som publikum liker. Det skal swinge av det vi gjør! Både publikum og vi sjøl skal ha det gøy! Som musikere har vi forskjellig bakgrunn, men alle med høg kvalitet, tør jeg påstå.

- Og nå står BackBeat for tur?

- Det gleder vi oss svært til. Og der er vi jo unge! Vi drar gjennomsnittsalderen atskillig nedover for en gangs skyld. Vi liker å spille for mye folk, og trives med god lyd. Dessuten kjenner vi de fleste gruppene på Karmøy fra før, så dette ser vi fram til. Feigt å øva er like mye en klubb som et band. Når vi har hatt en god kveld sammen, går vi rundt og takker hverandre for innsatsen, akkurat som et håndballag.

En annen som liker toner med trøkk er Kristian Folkedal, som begynte å spille da han var en neve stor, og spilte i korps fra han var 7-8 år gammel. Først trommer, seinere trompet. Ungdomsidolene var Queen, Slade og U2, nå trives han like godt med Blues Brothers, B.B. King og James Brown. Sjøl om han ikke alltid er like glad for at bandet lever opp til navnet sitt, har han alltid likt å spille sammen med Feigt å øva, for, som han sier ”Det blir så lett stemning ut av det”. Kristian berømmer sine medmusikere og understreker seriøsiteten, spesielt gitarist Jostein Bergfjord, som nå er lærer ved musikklinja på Skeisvang videregående skole.

Og ingen som har hørt Jostein spille, kan være i tvil om at vi her har å gjøre med en av Haugalandets aller dyktigste gitarister. Han har studert musikk i California, og ble der kastet hodestups inn i jazzens verden. Han lærte å sette pris på gitaristlegender som Pat Metheny og John Scofield (begge dedikerte Molde- og Norgesvenner). Seinere ble det siviltjeneste og jobb i kulturskolen på Karmøy. Fra 1992 til 1996 studerte han ved musikkonservatoriet i Trondheim. Så underviste han noen år i Sandnes før han vendte tilbake til fedrene tufte. Nå ønsker han å spille lokalt og samtidig ha det kjekt.

- Ikke problemer med at gitaristen overdøves av blåserne?

- Overhodet ikke! Det nytter ikke å kjøre over noen. Musikk handler om å lytte. Det må gis rom for luft!

Og luft blir det garantert. Sammen med fot, volum og festivalsus. Besetningen til bandet består av:

• Henning Stueland (vokalist),

• Vidar Stueland (vokal),

• Jostein Bergfjord (gitar),

• Jens Larsen (bass),

• Freddy Knutsen (trommer),

• Terje Stein Fjell (tangenter),

• Kristian Folkedal (trompet),

• Hans Knut Skår (trompet),

• Eivind Vea (trombone) og

• Karl Kristian Grønhaug
  (baryton-, alt- og tenorsaksofon).

Så om The e’ feigt å øva, blir det atskillig feigare å ikke stille på BackBeat-konserten lørdag 9. juni. Unn deg derfor en solid dose storbandtrøkk denne musikalske førsommeraften.