Hooligans

Hooligans

Startet høsten 1964. Øvingslokalet var Losjen på Tjøsvold.
I begynnelsen kalte de seg for ”Flaming Star”, og besto følgende:

  • Jostein ”Pelle” Tønnesen, gitar;
  • Terje ”Bambi” Haarr, trommer;
  • Lars Tveit, bass;
  • Einar Vea, gitar og
  • Jan Einar Valhammer, sang.

De to førstnevnte, ”Pelle” og ”Bambi”, sluttet forholdsvis tidlig og ble erstattet av

  • Knut David ”Køddz” Vea på gitar og
  • Arild Wetteland på trommer.

Hva var det med navnet på karmøygrupper på sekstitallet? «The Fellows» og «Zero» høres greit ut, mens «Early Birds» gir fløyelsmyke vibrasjoner. Men «Rebells», «Zanies» (ordspill på «insane») og «Hooligans» - Opprørerne, De galne og Pøblene!?
Var dette bekreftelsen på at generasjonen med «Det står en grønnmalt benk i haven» og «Gamle Svarten» definitivt var forbi? Popen og rocken var i opprør, ikke bare musikalsk, men også mot samfunnets normer og regler.

Gylne øyeblikk

Forfatteren Torgrim Eggen hevder at livet burde komme med sitt eget soundtrack. Det spørs om ikke et av de mest velkjente lydspor for karmøyungdom som vokste opp på sekstitallet, var stemmen til Jan Einar Valhammer. Ingen kunne bedre enn han omforme energi og følelser til musikk. Hans tolkninger av «One night» har i seg disse gylne, små øyeblikk av evigheten. Det var nesten som han overgikk originalen.
Ifølge Jan Einar var Elvis stjernen med stor S. Elvis sang med sjel, intensitet og troverdighet. Han mente «I love you» når han sang I love you. Jan Einars entusiastiske forhold til Elvis har ført til livslangt medlemskap i fanklubben og han har besøkt både Memphis og Graceland.
Hooligans hadde enda en dyktig vokalist i Eli Nes Kvinnesland. Ikke bare hadde hun en flott stemme, hun sjarmerte publikum i senk med sin utstråling. Hun har alltid likt å synge og opptre, de største forbildene var Bente Lind og Brenda Lee. I fjor ga Eli, sammen med tre søsken og en niese, ut CDen «Noriviken», som er bygget rundt onkelen Oluf «Laffen» Svendsen sine dikt og sanger. Hans skildringer av vanlige folk i arbeid kan direktekobles til Elis egen begeistring for den ekte bluesmelodi.

Flere trommisser

Forløperen til Hooligans var «Flaming Star» og øvingslokalet var Losjen på Tjøsvoll. Hooligans fikk sin første spillejobb i forbindelse med tilstelning/skoledans for elevene ved Haugaland videregående skole. Fra 1969 kom Alf Bjarne Jørgensen og Roald Fagerland med og dermed er de framme med dagens besetning, den som alt i alt har lengst fartstid i gruppa.
Vi skal ikke påstå at det var vanskelig å holde rytmen i Hooligans, men det har iallfall vært stor utskiftning av «trommisser» i bandet: Arild Wetteland, Roald Fagerland, Karl Magnus «Pirion» Sjøen, Per Ivar Iversen, Roy Henry Hansen, Georg Lie og Jan Audun Johannesen har alle vært innom gruppa i kortere eller lengre perioder.

Oppvarmingsband

Jan Einar Valhammer skriver: «Repertoaret besto først og fremst av coverlåter av våre favoritter på den tida: Elvis, Beatles, Rolling Stones, Troggs, Kinks osv. Spillejobbene befant seg fra Fitjar i nord til Flekkefjord/Egersund i sør, og innover til Sandeid, Vikedal, Vats og Sauda. En påske spilte vi på Fjordhotellet i Kinsarvik, dermed kunne vi kombinere familieliv med spilling og skigåing på Hardangervidda(!).
Ellers husker vi godt jobben som oppvarmingsband i Orrehallen for internasjonalt kjente «Savage Rose» fra Danmark. Ikke så meget pga. selve spillejobben, men heller pga. overnattingen og serveringen: ett rom på høyst fem kvadratmeter i en privatbolig og to skiver med sukker pr. mann. Heldigvis var vi unge og visste at veien til suksess kunne være tornefull.
Ingen av oss er aktive på noen scene i dag. Derfor setter vi pris på denne slags arrangement og retter en stor takk til initiativtakerne. Vi er spente og nervøse, men gleder oss til å møte publikum igjen.
»

Les artikkel i Haugesunds Avis 11.juni 2007